Benzodiazepiner har en begrenset plass i behandlingen av angstlidelser da disse legemidlene lett fører til avhengighet og bivirkninger
I Norge får rundt three% av befolkningen en panikklidelse i løpet av livet. Engangstilfeller av panikkanfall er langt mer vanlig. Panikkangst rammer oftere kvinner enn menn, og starter ofte i slutten av tenårene eller tidlig voksen alder.
Selektive serotoninreopptakshemmere er de mest foreskrevne legemidlene mot både angst og depresjon. Disse legemidlene øker mengden serotonin i hjernen ved å blokkere reabsorpsjonen av serotonin i nervecellene.
Det er imidlertid mulig å ha flere panikkanfall på rad, hvor angsten stiger og synker mellom anfallene. Dette kalles ofte et angstanfall, og skjer gjerne dersom du bekymrer deg mye eller kjemper mot symptomene.
Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot dine tanker om deg selv og dine vanskeligheter. Kognitiv handler om hvilke tanker vi gjør oss i en situasjon. Behandlingen har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som foreligger ved panikklidelse.
La oss endre vår tilnærming og ikke besettende medisinere ting som noen ganger ikke er patologiske.
er utvilsomt en av de mest kjente anxiolytika. Det er også et derivat av benzodiazepiner og den som er mest brukt i polikliniske og medisinske sentre.
Panikkangst eller panikklidelse er en psykisk lidelse preget av panikkanfall. Panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens følelse av angst og kroppslig ubehag.
Regelmessig bruk av anxiolytika skaper langvarig avhengighet, i stedet for å behandle problemet eller sykdommen”
De fleste som sliter med panikkangst unngår en rekke situasjoner eller aktiviteter på grunn av angsten. Her er noen vanlige eksempler:
Regelmessig bruk av anxiolytika skaper langvarig avhengighet, i stedet for å behandle problemet eller sykdommen”
Panikkangst skal fileørst og fremst behandles med kognitiv atferdsterapi. De fleste har god effekt av slik behandling, og den er helt fri for bivirkninger!
I de senere årene er det utviklet dataprogrammer for kognitiv behandling, og studier viser at disse kan ha god effekt. På nettsiden NHI.no finner click here du fritt tilgjengelige behandlingsprogrammer eller selvhjelpskurs for panikklidelse.
Det er imidlertid det som er problemet. Noen patologier oppstår internt og krever kjemisk tilnærming, og noen former for depresjon av en reaktiv natur forårsaket av pressure ville utvilsomt kreve mer enn en terapeutisk strategi.